Norske Redningshunder Oslo, Asker & Bærum distrikt
Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonen utdanner hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten, og organiserer beredskap for disse ekvipasjene gjennom kontakt med hovedredningssentralene og lokale politimyndigheter. Norske redningshunder har over 1500 medlemmer, 150 godkjente ettersøkningsekvipasjer, 80 godkjente lavineekvipasjer og nesten 20 ekvipasjer som er godkjent for ruinsøk.
Av: Elin Anita Fadum
NRH er inndelt i distriktsorganisasjoner som har sitt virke innenfor geografisk avgrensede områder. Distrikt 01 omfatter Oslo, Asker og Bærum. Det er etablert 6 treningslag for barmarkstrening i distriktet vårt. Lagene trener i Maridalen, Østmarka, Sørmarka, Asker, Bærum og Hønefoss.
Ruinsøkstreningen i distriktet skjer i samarbeid med vår nabodistriker, og det avholdes jevnlig treninger på egnede anlegg i Oslo-området. Distriktet har et relativt aktivt miljø for lavinetrening (søk i snø). Det arrangeres jevnlig weekendturer til fjells i løpet av vinteren med trening, og når brøytekantene blir store nok på de populære utfartsstedene i marka er det stor aktivitet med markeringstrening. Våre ekvipasjer er også flinke til å delta på treningssamlinger og kurs i regi av andre, mer snørike distrikt.
Klikk på bildene for å se artikler og videoinnslag om henholdsvis lavinetrening, ettersøkningstrening og ruinsøk.
Hvem kan bli medlem og hvilke hunder kan bli godkjent?
Alle kan bli medlem i NRH og delta på treninger. Du må trives ute i skog og mark i all slags vær. For å bli godkjent som hundefører kreves det at man er over 18 år og har alminnelig god helse. Alle tillatte hunderaser, også blandingshunder, kan godkjennes som redningshunder i NRH. De mest brukte rasene er aktive brukshunder som schäfer, retrieverrasene, rottweiler eller gjeterhunder. En hund som skal fungere som redningshund må tåle å være ute i ruskevær og være mentalt sterk og trygg på fremmede mennesker. Hunden må være i god fysisk form og kunne ta seg fram i ulendt terreng. Treningen går absolutt lettest hvis hunden er enkel å belønne med mat eller aller helst leker. Hunden må ha stor fysisk og mental utholdenhet slik at den kan jobbe over tid, og den må kunne arbeide i god kontakt med sin fører.
Når må man starte treningen og hva går treningen ut på?
Det beste er å starte treningen allerede når hunden er liten valp, men man kan godt lykkes selv om man ikke begynner å trene før hunden er voksen. Det kreves mye og regelmessig trening for å godkjenne en redningshund, minimum to-tre ganger organisert trening ukentlig i to-tre år. I tillegg må man trene lydighet, og hunden må trenes fysisk og på å takle ulike påkjenninger som dårlig vær, støy eller vanskelig fremkommelig miljø. Det at hunden liker å snuse i bakken behøver ikke å bety at hunden kan bli en god redningshund. I treningen skal hunden lære seg å følge spor og fert av mennesker selv om den forstyrres av andre spennende ting som tisseflekker, andre hunder, dyretråkk, vilt eller løpske tisper. Treningen tilpasses alltid den enkelte hunds forutsetninger (alder, rase, hva den kan fra før, hva den liker osv). Det første hunden må lære er at det er spennende og morsomt å finne mennesker som har gjemt seg i skogen. Treningen bygger på hundens naturlige søksegenskaper og legges opp slik at hunden får erfaring i å bruke nesen sin for å følge menneskefert i terrenget. Etter hvert som hunden blir mer erfaren økes vanskelighetsgraden gradvis. Hovedsakelig øves hunden i å jobbe med ”høy nese” der hunden skal følge fert av mennesker som kommer med vinden og ”lav nese” der hunden skal følge menneskespor på bakken.
Hvilke forkunnskaper kreves?
Det kreves ingen spesielle forkunnskaper. Treningen tilpasses alltid den enkelte hund og førers kunnskaper og forutsetninger uansett alder og ferdighetsnivå. Valpen kan taes med på trening i NRH så fort den har blitt husvarm. Når man trener redningshund er man avhengig av hjelp fra lagkameratene sine. Du må derfor være villig til å stille opp for andre og delta aktivt i treningen av andres hunder. Som deltaker på et treningslag i NRH forventes det at du møter regelmessig på treningene, at du møter presis og at du blir til treningens slutt. Om du blir forhindret fra å møte på en trening, må du gi beskjed til lagleder eller instruktør. Godkjente hundeførere deltar i en beredskapstjeneste og kan kalles ut på leteaksjoner hele døgnet. Man må være forberedt på å ferdes ute i skogen om dagen og om natten i all slags vær. Man kan i perioder reservere seg fra utkalling og man kan også si nei til å delta dersom det ikke skulle passe. Det forventes likevel at man deltar jevnlig på leteaksjoner. Som godkjent hundefører bør man også delta aktivt i treningsmiljøet og hjelpe andre ekvipasjer fram mot godkjenning.
Hva må man lære?
Det aller viktigste du må lære er å samarbeide med hunden din for å løse praktiske søksoppgaver. På veien fram mot godkjenning får du opplæring i søksøvelsene spor, rundering og teigsøk. Du lærer å trene forskjellige hunder med ulike fysiske og mentale forutsetninger. Du må også lære noen praktiske ferdigheter som du vil trenge på leteaksjoner. Orientering og bruk av GPS er viktig, og du må lære å bruke radiosamband.
Hvordan foregår treningene?
Treningene organiseres i treningslag med 5-10 ekvipasjer. Hvert lag møtes regelmessig og mange lag har egen instruktør. Det er etablert 5 treningslag for barmarkstrening på forskjellige steder i distriktet vårt. Lagene trener i Maridalen, Østmarka, Asker, Bærum og Hønefoss hvor tid og sted for treningene avtales i laget. For mange er det sosiale nesten like viktig som selve hundetreningen, og ”kaffepraten” er en god start. Du er selv ansvarlig for treningen av din egen hund, men alle medlemmene på et lag samarbeider og hjelper hverandre med treningen av hver enkelt hund. Hver ekvipasje får vanligvis trene en økt på ukedagene og to økter på helgetreningene. I tillegg til de faste treningene arrangeres det ulike kurs og helgesamlinger både i distriktet, sentralt i NRH og i andre lokallag som man kan delta på for en rimelig penge.
Hva kreves av utstyr?
Du vil trenge gode turklær og sko/støvler som du kan bruke ute i både godt og dårlig vær. Til hunden kreves det i starten ikke noe spesielt utstyr utover halsbånd og kobbel, leker/belønninger og en sporline eventuelt en sporsele/sykkelsele. Merketrekant til hunden og NRH-vest til deg selv får du kjøpt gjennom NRH.
Utdanning av hund og fører
I NRH godkjennes hund og fører som en enhet. Det betyr at både du og hunden din må holde et visst ferdighetsnivå for å kunne godkjennes. Det første du gjør er å bli medlem på et treningslag og trene regelmessig i søksøvelsene spor og rundering. Godkjenningsprogrammets første del er grunnkurs med utmarsj. Det er fint å delta på grunnkurs så fort du har anledning til det, fordi dette kurset gir en fin teoretisk og praktisk innføring i NRHs arbeid og hva du må trene på fram mot godkjenning. Grunnkurs arrangeres vanligvis hver vår. Når du og hunden er klare for det, må dere gjennom en appellprøve. De fleste begynner treningen mot appellprøven så snart de begynner i NRH. Når du har gjennomført grunnkurs og appell og du og hunden din har kommet langt nok i treningen, kan du fremstille deg til godkjenning klasse B eller ”B-godkjenning”. Klasse B er en slags kvalifiseringsklasse før den endelige godkjenningen, A-godkjenning, som følger året etter. Gjennom B-godkjenningen får du en bekreftelse på hvor langt du og hunden din har kommet i treningen og du får lære hva dere må trene på fram til A-godkjenning. Det er vanlig å trene ett til to år før man er på B-nivå. Klasse B består av:
Runderingsprøve
Sporprøve
Ukas arbeid
Ukas arbeid fokuserer på praktisk søksarbeid slik det vil være på leteaksjoner i tillegg til spor og rundering. Ukas arbeid kan du gjennomføre enten på hovedkurs eller lokalt i ditt distrikt. Når man har bestått klasse B begynner forberedelsene til klasse A. Bestått klasse A betyr at du og hunden din er en godkjent ekvipasje som kan delta på leteaksjoner. Før du kan stille til klasse A må du i tillegg til B-godkjenning bestå feltsøk, mørkerundering og orienteringsprøve. I vårt distrikt oppfordrer vi også godkjente B-ekvipasjer til å delta på leteaksjoner uten egen hund. Ved å gå sammen med en erfaren hundefører på aksjon, lærer man mye om taktisk søksopplegg og hvordan leteaksjoner foregår i praksis. Klasse A består i prinsippet av de samme øvelsene som klasse B, men kravene til hund og fører er hardere. En ekvipasje bruker i gjennomsnitt tre år fra treningen starter til A-godkjenningen er i boks.
Summa summarum
Når jeg har sittet og skrevet dette, har det først og fremst slått meg hvor hyggelig og morsomt veien fram mot godkjenning har vært! Det kreves en formidabel innsats med mange treningstimer, men i gjengjeld får man utrolig mange flotte stunder i skogen. Lagkameratene blir etter hvert dine gode venner, og fordi man jobber så aktivt med hunden sin og opplever så mye sammen med den, belønnes man med et helt spesielt forhold til sin firbente venn, den blir som en god kollega. Det er utrolig godt å vite at alle treningstimene ikke bare er givende og inspirerende for deg selv, man får også ta del i det privilegium det er å være med å hjelpe andre.
Ønsker du å melde deg inn i organisasjonen kan du ta kontakt via hovedorganisasjonens hjemmeside.